Kinas nasjonale administrasjon for immateriell eiendom (CNIPA) har revidert sine retningslinjer som styrer prosedyrer for sletting på grunn av ikke-bruk i tre år for registrerte varemerker. Denne oppdateringen innfører strengere beviskrav for klagerere som utfordrer inaktive varemerker. Tidligere var minimale søkeresultater – ofte begrenset til noen få sider med generelle søkemotorutskrifter – tilstrekkelig for å demonstrere ikke-bruk. Plattformer som Baidu.com eller Bing.com ble ofte sitert, uten formelle restriksjoner på søkeord eller plattformdekning. Den reviderte rammen reflekterer et høyere nivå av granskning fra Kinas varemerkekontor (TMO).
Nylige håndhevelsestiltak indikerer at TMO nå krever mer omfattende bevis på ikke-bruk. Klagere må innlevere ytterligere søkedata og etterforskningsfunn for å underbygge sine påstander. Selv om de oppdaterte retningslinjene skisserer akseptabel foreløpig bevisførsel, etablerer de ikke en formell protokoll for etterforskninger. Juridiske fagfolk må justere sine strategier for å samsvare med utviklende forventninger.
For å overholde TMOs standarder, bør du vurdere følgende tiltak:
Utfør omfattende søk på store kinesiske plattformer, inkludert netthandelssider som JD.com, Taobao.com, og sosiale medier-kanaler som WeChat og Douyin/TikTok.
Avgrens søk til spesifikke varer eller tjenester. Bruk for eksempel målrettede nøkkelord som «varemerke + klær» eller «varemerke + sko» for å identifisere relevante oppføringer.
Undersøk den registrerte innehaverens forretningsforbindelser. Hvis innehaveren er en privatperson, undersøk tilknyttede selskaper eller enheter som kan benytte merket.
For figurmerker eller visuelle elementer, benytt AI-assisterte bildesøk for å oppdage potensiell bruk eller designlikheter.
Hvis klager og innehaver er bosatt i samme by, utarbeid detaljerte rapporter fra undersøkelser på stedet.
TMO ber også klagerere om å begrunne sitt rasjonale for sletting og verifisere nøyaktigheten av innsendt materiale. Disse tilleggskravene har betydelig økt den innledende bevisbyrden.
Revisjonene stammer sannsynligvis fra bekymringer over misbruk av prosedyrer for sletting på grunn av ikke-bruk. Strengere praksis for varemerkegransking har komplisert utfordringer gjennom argumenter om ulikhet eller samtykkeordninger. Dette har ført til at noen søkere stole på sletting på grunn av ikke-bruk som en siste utvei.
Kinas varemerkesystem opererer på et først-til-filen-grunnlag, uten krav om faktisk bruk. Som et resultat forblir mange registrerte merker ubrukt. Selv om de nye standardene kan motvirke misbrukende registreringer, er de usannsynlige å blokkere legitime saker. Den økte tiden og kostnaden ved grundige etterforskninger kunne imidlertid avskrekke opportunistiske krav.
Bedrifter må proaktivt overvåke varemerker for å ligge i forkant av disse endringene. Risikoen for konflikter eller forvekslingsbare registreringer øker etter hvert som flere merker ekspanderer inn i globale markeder. En robust overvåkningsstrategi muliggjør tidlig identifikasjon av potensielle trusler, noe som reduserer sannsynligheten for kostbare juridiske tvister.
Å forstå risikoer for forveksling og opprettholde detaljert dokumentasjon vil være kritisk for å navigere i dette utviklende landskapet. Å holde seg informert om trender blant eksaminatorer og forberede seg på skift i håndhevelsesprioriteter er essensielt. Med de riktige verktøyene kan bedrifter beskytte sine varemerker effektivt uten å stole på utdaterte metoder eller gjetninger.