Internet Corporation for Assigned Names and Numbers (ICANN) åpner for søknader om «dotBrand»-generiske toppnivådomener (gTLD) fra 30. april 2026. Dette er første gang siden 2012 at organisasjoner kan søke om slike domener. Et .Brand-domene gjør det mulig for et selskap å registrere sitt varemerke som domenesuffiks, slik at merkenavnet kan brukes som en selvstendig webadresse, i stedet for å konkurrere om plass under .com eller andre eksisterende domener.
Store globale merker som Nike, Google og Toyota har allerede tatt i bruk .Brand-domener for å styrke synligheten til merkenavnet og bygge tillit hos forbrukerne. Ifølge ICANNs rapport fra 2025 om gTLD-er for merker, kan slike domener også øke sikkerheten og troverdigheten i et digitalt miljø der mange brukere fortsatt er forsiktige med nettbaserte kilder.
For organisasjoner som vurderer et .Brand-domene, innebærer prosessen flere kritiske steg. Den innledende søknaden krever omfattende informasjon om organisasjonen, inkludert økonomiske data og bevis på varemerkerettigheter. En varemerkeregistrering er vanligvis nødvendig, men ICANN aksepterer også juridisk dokumentasjon som fungerer som likeverdig med en formell registrering dersom en slik ikke foreligger.
Organisasjoner må også sende inn en Signed Mark Data (SMD)-fil fra Trademark Clearinghouse. Denne filen fungerer som et digitalt token som bekrefter varemerkeinnehaverens rettigheter til merkenavnet som danner grunnlaget for .Brand-domene.
Å velge en registertjenesteleverandør, som Verisign eller CentralNic, er et annet essensielt steg. Disse leverandørene håndterer den tekniske driften av domenenavnet. Det anbefales å initiere diskusjoner med disse aktørene tidlig i forberedelsesprosessen.
Å eie et .Brand-TLD representerer en betydelig, langsiktig økonomisk forpliktelse. Søknadsavgiften alene er på 227 000 USD. Ytterligere kostnader inkluderer juridiske og leverandørgebyrer under søknadsprosessen, samt pågående administrasjons- og driftskostnader. Den årlige vedlikeholdsavgiften til ICANN er på 25 800 USD, noe som gjør denne investeringen potensielt utilgjengelig for mange organisasjoner.
Den forventede lanseringen av .Brand-TLD er satt til juni 2030. Dette betyr at søkere må forberede seg på en langvarig søknadsprosess i tillegg til den betydelige økonomiske byrden. Innen 2030 vil TLD-er sannsynligvis være enda mer mangfoldige, og tilby større defensive fordeler og merkevaregjenkjenning for et .Branddomene.
Tidsplanen for søknad om .Brand-TLD er som følger:
- april 2026: Søknadsvinduet åpner.
- august 2026: Søknadsvinduet lukkes.
- august 2026: Betaling av 227 000 USD forfaller.
November 2026: ICANN vil publisere alle kvalifiserende søknader på «Reveal Day». Søknadsinnsendere som har oppgitt et reservedomene, får muligheten til å velge sin reserve for å unngå konflikter med andre søkere.
November 2026 til juni 2030: ICANNs veileder for søknadsprosessen overstiger 400 sider. Denne perioden inkluderer innsigelser fra tredjeparter, konkurrerende søknader og registeravtaler, og leder frem til den forventede lanseringen av godkjente domener rundt juni 2030.
Varemerke-, juridiske- og krenkelseshensyn er avgjørende for organisasjoner som søker om et .Brand-domene. ICANN vil publisere en liste over søkte .Brand-navn på «Reveal Day» i november 2026. Eksisterende varemerkeinnehavere kan gjennomgå denne listen og protestere mot .Brand-domener som krenker deres rettigheter gjennom en Legal Rights Objection (innsigelse basert på juridiske rettigheter). WIPO vil dømme i slike innsigelser, med et arkiveringsgebyr på 10 000 USD for en panelbestått av én person.
I runden i 2012 løste WIPO omtrent 70 Legal Rights Objections. De fleste innsigelser ble avslått der begge parter hadde gyldige varemerkerettigheter, og innsigelser lyktes kun når .Brand-søknaden manglet genuine rettigheter eller involverte ond tro.
Hvis beskyttelse av merkenavnet er en prioritet, er det viktig å planlegge en gjennomgang på Reveal Day for å identifisere eventuelle .Brand-søknader som kan komme i konflikt med organisasjonens varemerker. Tjenester som IP Defender overvåker registreringer på tvers av nasjonale varemerkeregistre, noe som kan hjelpe til med å oppdage konflikter tidlig.