Den amerikanske høyesteretts nylige beslutning om ikke å gjennomgå Medisafes begjæring har blåst nytt liv i diskusjonen om de juridiske standardene for vurdering av fargemerker etter Lanham Act. Kjernen i tvisten er et avgjørende spørsmål: Kan en enkeltfarge kvalifisere som varemerke hvis den mangler iboende særpreg?
Medisafe forsøkte å registrere mørkegrønn som varemerke for medisinske undersøkelseshansker av kloropren. Det amerikanske patent- og varemerkekontoret (USPTO) avviste søknaden med den begrunnelse at fargen var generisk – et begrep i varemerkeretten som betegner en betegnelse som kun beskriver en vare eller tjeneste. Medisafe anfektet denne avgjørelsen og hevdet at fargens bruk i bransjen ikke var utbredt nok til å gjøre den uberettiget til vern. Klagenemnda for varemerkesaker (TTAB) stadfestet USPTOs standpunkt og anvendte en totrinns test fra H. Marvin Ginn v. International Association of Fire Chiefs (1986).
Første trinn krever identifisering av den relevante forbrukerkretsen, som TTAB definerte som alle potensielle brukere av medisinske hansker, ikke bare autoriserte forhandlere. Andre trinn vurderer om fargen primært identifiserer produktkategorien. I Medisafes tilfelle konkluderte TTAB med at grønnfargen var for utbredt i bransjen til å fungere som kildeangivelse. Bevis fra uavhengige selgere som tilbød grønne hansker underbygget ytterligere denne konklusjonen.
Medisafes utfordring sentrerer seg rundt 15 U.S.C. § 1064(3), som tillater opphevelse av registrerte merker som blir til «generiske navn». Selskapet hevder at Federal Circuit har tolket denne bestemmelsen feilaktig ved likestille farge med et navn. I Sunrise Jewelry Manufacturing Corp. v. Fred S.A. (1999) avviste Federal Circuit et lignende argument og utvidet definisjonen av «generisk navn» til å omfatte enhver potensiell kildeangivelse. Medisafe mener denne tolkningen skaper ubalanse ved å begunstige fargemerker fremfor ordmerker.
Federal Circuits støtte til TTABs funn fremhever spenningen mellom varemerkevern og forbrukeroppfatning. Mens TTABs test prioriterer objektive bevis på vanlig bruk, hevder kritikerne at den overser subjektive faktorer som merkegjenkjenning. For bedrifter skaper denne tvetydigheten risiko: En farge som oppfyller ett kriterium, kan falle gjennom på et annet, noe som etterlater varemerkeeiere sårbare for opphevelse.
Saken understreker også mangelen på ensartethet mellom de føderale appelldomstolene. Mens andre og tredje krets har fastslått at spørsmålet om generisk karakter ikke gjelder for produktdesign som handelsdrakt, er Federal Circuits tilnærming fortsatt omstridt. Denne fragmenteringen kompliserer varemerkestrategien og krever at selskaper navigerer i et lappeteppe av juridiske standarder.
For bedrifter er konsekvensene klare: Overvåking av varemerker må være streng. En farge som fremstår som særegen i dag, kan bli generisk i morgen, noe som undergraver dens juridiske vern. Som Medisafe-saken illustrerer, er grensen mellom et varemerke og et generisk begrep ofte utydelig, noe som krever årvåkenhet både ved registrering og i den løpende overholdelsen.
Høyesteretts nektelse til å gripe inn lar Federal Circuits tolkning stå, men debatten om fargemerker viser ingen tegn til å avta. Etter hvert som de juridiske standardene utvikler seg, må bedrifter balansere innovasjon med behovet for å sikre og opprettholde sine immaterielle rettigheter.